Ved årsskiftet 1946-47 måtte Aamodt ta permisjon fra koret, men Henrik Lyssand fra Os trådte inn og virket til november 1949. Det var ekte sangervennskap som ble innledet den gangen, og som varte like til Lyssands bortgang. I etterkrigstiden har stevner, konserter og turer fulgt tett i tett. Det første store høydepunktet vi trekker fram er korets tur til sangkonkurransene i Wales i 1960, både sosialt og kunstnerisk en av våre topper. Dommerkommentarene beviser den kunstneriske suksessen, og spør du en av sangerne som var med den gangen, ja så kan du lese opplevelsene i øynene hans; turen med <Leda>, konsert-teltet med sine opplevelser, konsert i sjømannskirken i Liverpool og ikke minst å få synge i den gigantiske Liverpool-katedralen. Tilbaketuren via London med konsert i en fullsatt sjømannskirke….. For noen minner!!
17.
juni 1961 var Kong Olav tilhører til sangen vår. Det var i anledning
1000-årsminnet for Håkon den Gode på Seim, og blant de som
hadde taler og innslag på arrangementet var vår gode, gamle venn
Conrad Clausen, biskop Indrebø, statsråd Helge Sivertsen, HM Kong
Olav og – Follesø Mannskor!
Ved
Festspillene i Bergen 1962 var FMK engasjert til friluftskonsert på Troldhaugen,
og en tradisjon som skulle vare i 10 år var innledet. Utallige er de minnene
som skriver seg fra disse konsertene, både hva angår sanglige prestasjoner
som kontakt med et internasjonalt publikum. Kjente solister var sammen med oss
i disse årene, og operastjernen Olav Eriksen, <vår egen> Kåre
Pettersen, samt Asbjørn Hansli som døde så altfor ung, er
navn vi husker fra perioden.
I
1964 sto konkurransene i Wales igjen på korets meny – og igjen var
det en kjempeopplevelse for de 50 sangerne. Senere på året –
27. november – holdt koret sin 50-års jubileumskonsert. Stedet var
Bankettsalen i det nyåpnede Hotell Norge. 600 mennesker satt i salen,
og mange måtte returnere uten å ha fått billett. Under slike
forhold yter gjerne hver sanger maks innsats, og musikkanmelderne var utelukkende
positive.
Korets første plateinnspilling fant sted 15. november 1966. Religiøse folketoner var platens innhold, og foruten FMK var også Sandvikens Menighetskor med. Olav Eriksen var selvfølgelig solist - noe han også var noen dager før da Valter Aamodts 40-års dirigentjubileum ble markert med konsert i Johanneskirken i Bergen.
Ved
Landsangerstevnet i Bergen 1971 begynte konkurransene å gjøre sitt
inntog i norske korarrangement. 2. plass var vår beholdning her, og i
årene som fulgte ble det også arrangert konkurranser for ulike korformer
av NRK. Vår beste innsats her gjorde vi i 1973 da vi tok en suveren 1.
plass – noe vi også gjorde ved en lokal konkurranse i Konsertpaleet
i Bergen.
Turne
med kirkekonserter i Høyanger, Førde, Sogndal og Voss var hovedinnholdet
i 1973, og Knut Helbekkmo og Olav Eriksen var med og bidro til fire uforglemmelige
konserter, ja vi syntes det var så vellykket at vi ville også gi
Askøypublikummet denne konserten, og gjentok den derfor senere på
året i Strusshamn og på Herdla. En LP-plate ble det også tid
til å synge inn i løpet av året, så ingen skal si at
vi lå på latsiden.
15.
juni 1975 var koret invitert til Troldhaugen. Vi visste ikke hva invitasjonen
gjaldt før vi om kvelden, som det første kor i historien, ble
tildelt Griegprisen! Dette var en påskjønnelse
for det arbeid FMK og Valter Aamodt
hadde nedlagt i Griegs opus 30 <Album for Mandssang>. Det var en oppriktig
stolt gjeng som forlot Troldhaugen den dagen – og dagen etter var det både
intervju og FMK-sang i NRK i samme anledning.
14 dager senere var det Landssangerstevne i Trondheim, og nok en gang hevdet vi oss godt i konkurransen; av mannskorene var det kun Dortmunder Schubert Chor som kom foran oss. Under stevnet fikk vi også hilse på komponisten Sparre Olsen som overrakte en komposisjon - Kveldssalme - tilegnet FMK og Valter Aamodt.Da høstsesongen 1975 tok til var det med ny dirigent. Knut Helbekkmo hadde overtatt etter Valter Aamodt, som nå ønsket å trekke seg tilbake. Hans 50-års jubileum som dirigent høsten 1976 var imidlertid alle fullt innforstått med skulle markeres, og derfor ble det god kontakt mellom FMK, Helbekkmo og Aamodt i året som fulgte. Jubileumskonserten ble holdt i en fullsatt Håkonshall, og kunstnerisk ble den gjennomført på en måte som var jubilanten verdig. En epoke i vår historie var til ende – en epoke både kor og dirigent kunne se tilbake på med stolthet!